Hopp til hovedinnhold
Logo som leder til forsiden

Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: Glennes foreldreprogram: Veiledningsprogram for foreldre til barn med autismespekterforstyrrelser (1. utg.)

Forfatter(e)
Halvorsen, M., B. & Kaiser, S.
År
2025
DOI
10.7557/j8nst664
Tidsskrift
Ungsinn: Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge
Kategori(er)
Autismespekter
Tiltakstype(r)
Foreldreveiledning/-terapi
Abstract

Bakgrunn: Denne artikkelen er en kunnskapsoppsummering om effekten av Glennes foreldre-porgram til foreldre som har barn eller ungdom med autisme i skolealder. Foreldreveiledningsprogrammet baserer seg på veiledningsprogrammet "De utrolige årene" og anvendt atferdsanalyse, hvor det er gjort autismespesifikke tilpasninger i forståelsen av hva som kan utløse, forsterke og opprettholde atferdsproblemer i foreldre-barn samspillet. Tiltaket er et manualbasert gruppetiltak der foreldre deltar over tolv ukentlige økter. I tillegg tilbys også en repetisjonssamling. Det overordnede målet er å styrke positiv samhandling mellom foreldre og barn for å forebygge atferdsproblemer. Tiltaket er utviklet og eies av Glenne regionale senter for autisme ved Sykehuset i Vestfold som gir opplæring og veiledning av gruppeledere i tiltaket.

Metode: Denne kunnskapsoppsummeringen bygger på et systematisk litteratursøk i databasene Embase, Medline og Psykinfo, NORART, Cochrane, Cristin, NORA, SCOPUS og SweMed. Det er også søkt om evidens i internasjonale kunnskapsdatabaser samt innhentet informasjon om tiltaket fra tiltakseier. Litteratursøk og annen innhentet informasjon ble gjennomgått for å identifisere nordiske effektstudier, internasjonale oppsummeringsstudier og andre norske studier om tiltaket.

Resultater: Resultatene består av en vurdering av tiltakets beskrivelse, foreliggende studier, forskningsmetodisk kvalitet og implementeringskvalitet. Tiltaket er god beskrevet i manual og annet materiell, og har en god teoretisk begrunnelse. Det har samlet sett god implementeringskvalitet, men mangler spesifisering av hvordan etterlevelse av kjernekomponenter i tiltaket kan sikres. Litteratursøket identifiserte 13 artikler. Fire ble inkludert og kategorisert som andre norske evalueringer da de ikke var av den forskningsmetodiske kvaliteten for å vurderes som effektstudie.

Konklusjon: Siden det ikke foreligger en studie av høy nok metodisk kvalitet, kan vi ikke vurdere om tiltaket har effekt. God teoretisk forankring understøtter at det kan være virksomt, men det må undersøkes i en fremtidig effektstudie.